Barn og unges motivasjon for skole faller gjennom grunnskolen, og er lavest i 10. klasse. Unge stresser mer og bruker mye tid på skjerm.

– For mange barn og unge forteller at de ikke er motivert, at de kjeder seg og gruer seg til å gå på skolen. Mange elever går også ut av ungdomsskolen med resultater som kan gjøre veien videre krevende. Det må vi ta på alvor. Det er mye bra i skolen i dag, men tiden er moden for å gjøre 5.-10. trinn mer praktisk og variert, slik at elevene kan lære mer og trives bedre, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

I arbeidet med stortingsmeldingen skal regjeringen særlig svare på tre hovedutfordringer:

  • For mange barn og unge opplever psykisk plager og stress.
  • Mye skjermtid preger hverdagen.
  • For mange elever går ut av ungdomsskolen med for svake resultater.
  • For mange elever sliter med motivasjonen, og motivasjonen har gått ned på 5-7. trinn.

Elevenes motivasjon er lavest på 10. trinn, men de siste årene har det vært en negativ utvikling i motivasjonen også på siste del av barneskolen. Derfor skal meldingen se 5.-10. trinn i sammenheng. Det er viktig for å skape en bedre overgang til ungdomsskolen.

Regjeringen tar sikte på å legge frem meldingen i stortingssesjonen 2023-2024.

Oppretter nasjonalt elevpanel

Regjeringen vil ta med både elever, lærere, skoleledere og andre ansatte i skolen på arbeidet med stortingsmeldingen. Kunnskapsministeren vil opprette et nasjonalt elevpanel med elever fra 5.-10. trinn som hun skal ha faste møter med, og som skal komme med forslag til forbedringer i skolehverdagen.

– Jeg vil ha innspill fra flest mulig elever. Det er de som vet hva som er en god skolehverdag for dem, og hva som motiverer dem til å lære. Jeg skal også bygge meldingen på lærernes egne erfaringer fra klasserommene. Det blir viktig å se på hvordan vi kan overføre intensjonene fra de nye læreplanene til pedagogisk praksis i skolene, sier Brenna.

En mer variert offentlig fellesskole

I meldingsarbeidet ønsker regjeringen å undersøke om det må gjøres endringer for å gjøre det lettere for den offentlige skolen å gi et mer variert tilbud. Regjeringen har allerede tatt grep for å fjerne muligheten til å opprette nye private profilskoler og yrkesfagskoler. Det skal være rom for de offentlige skolene til å prøve ut nye løsninger.

– Regjeringen vil ha en fellesskole som er så variert og god at alle elever har mulighet til å finne seg til rette. Det betyr blant annet at elever som ønsker seg for eksempel mer idrett på ungdomsskolen ikke skal trenge å velge en privatskole for å få oppfylt ønsket sitt, sier Brenna.

Fakta om ungdom

  • Ungdataundersøkelsen viser at andelen jenter som rapporterer om mange psykiske plager de siste sju dagene har økt fra 16 prosent i 2010-12 til 25 prosent i 2021.
  • Ungdataundersøkelsen viser også at, når vi ser bort fra skoletiden, brukte 76 prosent av ungdommene minst tre timer daglig foran en skjerm i 2021, mot 65 prosent i tiden før pandemien. Tidsbruken øker noe gjennom årene på ungdomstrinnet, men flater ut fra 10. trinn.
  • Data fra nasjonale kartleggingsundersøkelser viser at det fysiske aktivitetsnivået reduseres betraktelig i ungdomsårene. Aktiviteten synker særlig blant jenter, unge fra hjem med lav sosioøkonomisk status og i rurale strøk.
  • PISA 2018 viser en tydelig tilbakegang i norske elevers prestasjoner i lesing fra 2015. Hver femte 15-åring leser på et så lavt nivå at de kan få problemer i videre skolegang og arbeidsliv.
  • Gutter leser dårligere enn jenter og har mindre leselyst. Hver fjerde av de 15-årige guttene ligger under kritisk grense i lesing.
  • Flere elever enn før forteller at de ikke bruker tid på å lese på fritiden. Samtidig øker tiden de bruker på å lese på skjerm. Det er en større andel enn i 2009 som rapporterer at de ikke leser i det hele tatt, eller at de bare leser hvis de må.
  • Undersøkelsen TIMSS 2019 viser en tilbakegang i resultatene i svak matematikk og en noe større tilbakegang i naturfag for 9. trinn sammenliknet med TIMSS 2015.
  • Andelen elever som får spesialundervisning, øker gjennom skoleløpet. Nesten tre ganger så mange elever får spesialundervisning på 10. trinn som på 1. trinn.
  • Elevenes motivasjon for skole synker utover i grunnskolen, den er lavere på ungdomstrinnet enn på barneskolen. De siste årene ser vi også tendenser til at elevene rapporterer om stadig lavere motivasjon på mellomtrinnet.
  • I 2021 viser Ungdataundersøkelsen at så mange som 73 prosent av norske ungdommer at de kjeder seg på skolen, og 25 prosent at de ofte gruer seg til å gå på skolen.