Gå til sidens hovedinnhold

Vei, jernbane og flomsikring

Det er kjente toner i årets statsbudsjett for vår region. Penger til å betale den årlige regningen for 2006-veien over Kvinesheia, fornyelse av kjørestrøm til jernbanen og planlegging av flomsikring er gjengangere også i årets budsjettforslag.

Regjeringen foreslår å bevilge 1,8 milliarder kroner til OPS-prosjekter. Det settes av midler til det årlige kontraktsfestede vederlaget til OPS-selskapet for E18 Grimstad–Kristiansand og for E39 Lyngdal–Flekkefjord

Allfarveg AS er totalansvarlig for OPS-prosjektet E39 Lyngdal-Flekkefjord. Allfarveg har også drift- og vedlikeholdsansvaret for hele strekningen som er litt over 35 km lang. Denne delen av kontrakten varer i 25 år fra åpning i 2006. Det vil si til august 2031. Allfarveg mottar en årlig avtalt godtgjørelse på om lag 170 millioner kroner fra Vegdirektoratet.

Les også

Uenige om millionkrav etter stor tunneljobb

Les også

Forsøkte å få opp farten på E39-tunneljobb

Nye Veier

Regjeringen foreslår å bevilge 5,9 milliarder kroner til Nye Veier i 2022. Selskapet vil i 2022 fortsette utbyggingen av E39 Kristiansand–Lyngdal. Strekningen er på om lag 70 km. Det er dårlig standard på deler av strekningen. Dette gir dårlig framkommelighet spesielt på vinterstid, og det har vært mange alvorlige trafikkulykker på veien. Strekningen er planlagt som firefelts motorvei med fartsgrense 110 km/t.

Anleggsarbeidet er delt inn i fire utbyggingskontrakter, to av disse har startet byggingen: E39 Mandal øst–Mandal by skal etter planen åpnes i desember 2021, og E39 Kristiansand–Mandal øst i 2022. For E39 Mandal–Herdal er det lagt opp til behandling av reguleringsplanen i løpet av 2021. På E39 Herdal–Røyskår er det planlagt byggestart i 2021, slik at den står ferdig i 2025.

Les også

Folkemøte om E39 i Kvinesdal: – Dette er en grovsiling med fire linjer

Les også

Nye Veier møtte næringslivet

Les også

Ny E39: Har signert viktig milliardkontrakt

Jernbane

Det foreslås at det settes av penger til tiltak for økt kapasitet og å kunne ta i bruk nytt togmateriell, Kristiansand, Lindesnes, Lyngdal, Hægebostad, Kvinesdal og Flekkefjord.

Regjeringen prioriterer tiltak som er nødvendige for å ta i bruk nytt togmateriell, skape en mer robust infrastruktur og øke kapasiteten i jernbanenettet. Det totale anslaget for hele jernbanenettet er på 930 millioner kroner. For Agder omfatter dette nytt anlegg for kjørestrøm på strekningen Sira–Krossen på Sørlandsbanen. Dette er et pågående prosjekt som ble startet opp i 2019.

Les også

Oppgraderer for 650 millioner kroner

Les også

Skal bruke 400 millioner til forbedring av Sørlandsbanen

Flom- og skredsikring

Regjeringen foreslår å bevilge over 660 millioner kroner til Norges vassdrags- og energidirektoratets arbeid med forebygging av flom- og skredskader, gjennom kartlegging av flom- og skredutsatte områder, overvåking, varsling, sikringstiltak, bistand til kommunenes arealplanlegging og arbeidet med overvann samt krise- og hastetiltak.

Om lag 445 millioner kroner av dette går til arbeidet med kartlegging og gjennomføring av ulike sikringstiltak. Foreløpig oversikt viser at kartlegging og utredning av flomsikringsprosjekter i Agder vil bli prioritert i 2022.

En økning på 60 millioner kroner til flomsikring er lite i forhold til det reelle behovet. Bare sikring av Sokndal kommune krever tiltak for over 100 millioner kroner. Det samme gjelder Kvinesdal. I Sirdal og Lund er sikringsarbeidet allerede i gang.

Olje- og energiminister Tina Bru (H) svarer på spørsmål om hvordan hun skal være med å løse behovene for flomsikring i Sokndal og nabokommunene.

Les også

Viste frem utfordringene: – Så høyt vil vannet stå ved 200-årsflom

Les også

Nå skal det flomsikres: – Vi ønsker god kontroll på mengden av masse som graves av og det som fylles på

Les også

Flomsikringsarbeidet i Moiåna er i rute: – Vil snart tåle en tidlig høstflom

Les også

– Flomtiltakene hjelper, men en stor stein skaper trøbbel

Les også

Trenger 3,5 mill. til ny plan: 200-årsflom med konsekvenser

Fritidskortordning

Regjeringen foreslår 225 millioner kroner til å starte nasjonal utrulling av fritidskortet fra høsten 2022. Arendal, Kristiansand, Kvinesdal, Lyngdal og Vennesla er blant kommunene som skal deltar i oppstarten av den nasjonale ordningen fra høsten 2022.

Ordningen med fritidskort skal bidra til å dekke utgifter til faste, organiserte fritidsaktiviteter for barn og ungdom fra det året de fyller 6 år, fram til året de fyller 18 år. Målet er at alle barn og unge skal få mulighet til å delta i fritidsaktiviteter.

Regjeringen foreslår også å bevilge 37,2 millioner kroner til Agder fylkeskommune til regionale tiltak og 3 millioner kroner i økt driftstilskudd til Vest-Agder-museet knyttet til leie og drift av nytt magasin. Dette er en oppfølging av museumsmeldingen der løft for kystkultur er pekt ut som et viktig satsingsområde.

Les også

Barn og unge skal få 1000 kroner i halvåret til fritidsaktiviteter: – Det er viktig at folk bruker tilbudet når de har muligheten

Les også

Nå er fritidskort-ordningen rullet ut i Kvinesdal: – Jeg håper flest mulig benytter seg av sjansen

Les også

Én million av 3,7 millioner til fritidskort går til administrasjon

Forskning og innovasjon i næringslivet

Gjennom budsjettforslaget for 2022 legger regjeringen blant annet til rette for en ny utlysningsrunde under Grønn plattform. Formålet med ordningen er å skape samfunnsøkonomisk lønnsomt og bærekraftig næringsliv som bidrar til grønn omstilling. I 2021 ble det tildelt om lag 1 milliard kroner til 11 store hovedprosjekter under Grønn plattform. Prosjektene har deltakere fra alle landets fylker, inkludert 5 aktører fra næringslivet/offentlig sektor i Agder.

I 2020 innvilget Forskningsrådet 54,3 millioner kroner i tilskudd til 67 prosjekter i næringslivet i Agder. I 2020 innvilget Innovasjon Norge totalt 658,8 millioner kroner i tilskudd, lån og garantier til 569 foretak i Agder.

Skrur ned bruken av oljepenger

Bruken av oljepenger i 2022 er anslått til 322,4 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 2,6 prosent av SPU ved inngangen til året, ned fra 3,6 prosent i år.

Gjenåpningen av samfunnet har gitt høy fart i norsk økonomi. Den økonomiske krisen er nå i all hovedsak over, og store deler av næringslivet venter høy vekst fremover. Flere næringer opplever problemer med flaskehalser blant annet fordi det er vanskelig å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Veksten i fastlands-BNP i 2022 anslås til 3,8 prosent, etter en anslått oppgang på 3,9 pst. i år, se tabell under.

Den registrerte arbeidsledigheten går raskt ned og er nesten tilbake på nivået fra før pandemien. Nedgangen går hurtigere enn det vi så for oss i revidert nasjonalbudsjett i mai. Samtidig vil det også i 2022 være noen ettervirkninger av pandemien. Den registrerte ledigheten anslås å gå ned fra 3,2 prosent i 2021 til 2,4 prosent i 2022.

Bruken av oljepenger i 2022 er anslått til 322,4 mrd. kroner, målt ved det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Det tilsvarer 2,6 prosent av SPU ved inngangen til året, ned fra 3,6 prosent i år.

Det strukturelle oljekorrigerte budsjettunderskuddet reduseres med 2,6 prosent målt som andel av verdiskapningen fra 2021 til 2022 (budsjettimpulsen), hovedsakelig fordi de ekstraordinære og midlertidige koronatiltakene blir avsluttet.

Selv om budsjettopplegget for 2022 isolert sett virker noe innstrammende, trekker de svært ekspansive budsjettene i 2020 og 2021 fortsatt opp aktiviteten i norsk økonomi i 2022. Dessuten virker avvikling av aktivitetsbegrensende smitteverntiltak i seg selv veldig ekspansivt på økonomien. I tillegg gir den økte sparingen i husholdningene gjennom krisen nå utslag i høy etterspørsel etter varer og tjenester.