Det ble i statsråd fredag fastsatt reviderte konsesjonsvilkår for reguleringen av Sira- og Kvinavassdragene. Samtidig ble det gitt konsesjon (tillatelse) til overføring av vann fra Knabeåni og Sollisåna til reguleringsmagasinet Homstølvatn. Det vil gi økt kraftproduksjon på om lag 100 gigawattimer (GWh) årlig ved at det blir ekstra vann som skal gjennom kraftverket på Tonstad og i Åna-Sira.
Har ventet tre år: Endelig avklaring på stort kraftprosjekt
Vedtaket fra regjeringen gir imidlertid ikke bare pluss i kraftproduksjonen. Sira-Kvina ble pålagt økt minstevannføring i både Sira- og Kvinavassdragene av hensyn til villaks og øvrige miljøinteresser. Det ble også nei til regulering av Ytre Skreåvatn. Det gjør at det årlig blir en kraftproduksjon på om lag 25 GWh som «går tapt». Det tilsvarer strømforbruket til om lag 1000 husstander.
Omfattende prosess
– Var det noen overraskelser i de nye vilkårene fra regjeringen for å drive kraftproduksjon i Sira- og Kvinavassdragene i årene fremover?
– Avslaget for regulering av Ytre Skreåvatn var nok det mest overraskende. Vi har forsøkt å jobbe tett sammen med fylkeskommune, kommune, statsforvalter, NVE og andre involverte for å få til et godt samarbeid om alle aktuelle tiltak. Vi mente Ytre Skreåvatn kunne være et godt tiltak men det ble altså tatt ut, sier direktør Magne G. Bratland i Sira-Kvina til Agder.
–Jeg vil berømme de som har jobbet med revideringen av våre vilkår. Vi har fått til mye og må vel si oss fornøyde selv om Ytre Skreåvatn ikke ble slik vi tenkte.
Stort prosjekt
Det er tre år siden NVE gav sin anbefaling om å gi tillatelse (konsesjon) til overføring av Knabeåna og Sollisåna til reguleringsmagasinet Homstølvatn. Nå har altså regjeringen gitt grønt lys for dette store prosjektet.
– Prosjektet ble kostnadsberegnet til 300 millioner kroner i sin tid. Hva skjer med dette prosjektet nå og hvor raskt kan det eventuelt bli bygget?
– Vi setter oss ned for å få det prosjektert slik at vi kan gå ut i markedet og få inn priser. Vi har gode forhåpninger til dette prosjektet, men vi har ikke noen tidsramme ennå. Vi tar tak i dette for fullt nå og i løpet av året vet vi antagelig nok til å ta beslutninger. Det er et prosjekt uten «roterende deler», det er likevel omfattende med mye rør og tunneler, forklarer Bratland.
«Dyr laks?»
Regjeringen opplyser at det har vært spesielt viktig å innføre tiltak som kan bedre forholdene for villaksen, noe også kommuner og brukerinteresser har vært opptatt av.
Tapte inntekter ved å slippe mer vann til laksen i elvene fremfor å kjøre det gjennom Sira-Kvina sine kraftturbiner kan bli på flere millioner kroner pr. år.
– Med krav om å slippe mer vann utenom turbinene gjennom økt minstevannsføring blir det mye «dyr laks» i elvene fremover?
– Både klima- og miljøminister Espen Barth Eide og olje- og energiminister Terje Aasland uttalte i forrige uke at det er svært gledelig at Sira-Kvina kan få til miljøforbedringer og ny økt regulerbar kraftproduksjon samtidig. Dersom prosjektet med overføring av Knabeåna og Sollisåna til reguleringsmagasinet Homstølvatn blir gjennomført vil det bli et energimessig plussregnskap selv om vi må slippe mer vann andre steder, påpeker Bratland.
– Rafoss prosjektet i Kvina er et glimrende eksempel på at kraftinteresser og miljøinteresser kan gå hånd i hånd. Takket være laksetrappen i det nye kraftverket der går laksen lengre opp enn noensinne i Kvina.
Åpnet spektakulær hengebro: – For et arbeid som er utført!
Full klaff med banebrytende prosjekt i Kvina: Bemerkelsesverdige gode resultater – flere enn 30 gytegroper påvist!
Villreinfond
Det er også stilt krav fra regjeringen om innbetaling til et fond øremerket villrein på 13,4 mill. kroner. Det er penger som skal brukes av til villreinbestanden i Setesdal Ryfylke villreinområde.
– Hvem er det som må betale inn dette og hva skal det brukes til?
– Det er Sira-Kvina som betaler inn denne summen. Det skal brukes til å forbedre forholdene for villreinstammen. Vi har forventning til at dette fondet blir brukt på beste måte for å oppnå dette formålet, svarer Bratland.
Pumpekraftverk?
Direktør Bratland forteller at Sira-Kvina hele tiden ser på mulige forbedringer av de mange kraftverkene.
–Vi skifter til nye løpehjul når det trengs og gjør andre løpende oppgraderinger og forbedringer. Det gir ikke de store utslagene for produksjonen, men det er viktig å gjøre det vi kan. Vi forbedrer også styring og overvåking for å få mest mulig effektiv produksjon og for å kunne ta tak i feil så tidlig som mulig. Av større tiltak er det å utnytte magasinene med økt effekt og se på pumpemuligheter noe av det vi jobber aktivt med nå, opplyser Bratland.
Med pumpekraftverk kan vi utnytte perioder med lave strømpriser til å pumpe vann tilbake i vannmagasinene slik at vi kan produsere kraft av vannet på nytt når prisene er høyere.
– Så da er planene om pumpekraftverk på Tonstad plukket opp igjen av skuffen?
Pumpekraftverk vil kunne fylle på i magasinene i perioder med billig vindstrøm fra utlandet
– Ja, de planene kan bli tatt opp av skuffen. Vi ble litt redd for at vi bare måtte legge planene bort igjen da regjeringen kom med forslag om høyprisbidrag i form av en særavgift for omsetning av kraft med kraftpris over 70 øre. Det ble heldigvis justert, sier Bratland.
– Dersom vi skal kunne sette igang store prosjekter som pumpekraftverk for å utnytte magasinene og kraftverkene enda bedre, så er stabile rammevilkår veldig viktig. Vi må vite hva vi har å forholde oss til når så store investeringer skal planlegges.