Nå kan statens pensjonsfond investere i vindkraft

TELLLENES: Tellene er eid av utenlandske investorer. Nå åpnes det for at Statens pensjonsfond kan investere i vindkraft og annen infrastruktur for fornybar energi

TELLLENES: Tellene er eid av utenlandske investorer. Nå åpnes det for at Statens pensjonsfond kan investere i vindkraft og annen infrastruktur for fornybar energi

Finansdepartementet har nå vedtatt endringer i mandatet til Norges Bank om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU).

DEL

Departementet følger med dette blant annet opp Stortingets behandling av forslag til endringer i fondets investeringsstrategi.

Finansdepartementet la i meldingen Statens pensjonsfond 2019 opp til endringer i rammeverket og referanseindeksen for obligasjonsinvesteringene i SPU og til at fondet skal kunne investeres i unotert infrastruktur for fornybar energi innenfor miljømandatene. Det betyr blant annet at også Statens pensjonsfond kan kjøpe seg inn i vindkraftprosjekter slik mange utenlandske pensjonsfond har gjort i Norge de seneste årene.

Utenlandske fond kjøper i Norge

Man kan ikke akkurat si at norske pensjonsfond og investorer har vært på ballen når det gjelder eierskap i lokal vindkraft.

Mens både staten og norske selskaper leter med lys og lykte etter investeringsobjekter i utlandet for å få sparepengene til å yngle, kommer store utenlandske selskaper med sparepengene for å investere i vindkraft som kan gi langsiktig avkastning på pengene. Det betyr at mye av overskudd fra slik kraftproduksjon havner utenfor Norge. Det gjelder blant annet vindkraftverkene på Tellenes og Tonstadheia og flere småkraftverk i regionen.

Videre la departementet i meldingen Energiaksjer i Statens pensjonsfond utland opp til å ta aksjeinvesteringer i leting og utvinning av olje (oppstrømsselskaper) ut av fondets referanseindeks og investeringsunivers. Stortinget sluttet seg til disse endringene. Finansdepartementet har på denne bakgrunn vedtatt flere endringer i mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (SPU).

I tillegg er det foretatt enkelte andre endringer i mandatet, blant annet med bakgrunn i ny sentralbanklov. Endringene medfører blant annet krav om at all rapportering som følger av mandatet skal foreligge på norsk, og at resultater i forvaltningen skal legges frem halvårlig. Departementet mener at halvårsrapportering bedre ivaretar hensynet til langsiktighet enn dagens ordning med kvartalsrapportering, og det vil også bidra til å spare ressurser. Norges Bank må løpende vurdere behovet for å offentliggjøre informasjon om utviklingen i fondet utenom halvårs- og årsrapporteringen, særlig i perioder med særskilt stor uro i finansmarkedene.

Endringene i mandatet trer i kraft 30. november 2019.

Mandatet for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland - vedtak om endringer - brev fra Finansdepartementet til Norges Bank (29.11.2019)

Mandat for forvaltningen av Statens pensjonsfond utland (PDF)

Se også: Rapporter og brev i saken


Artikkeltags